Den nordiske styringsgruppen for innskrivingen av nordiske klinkbåttradisjoner på UNESCOs representative liste over menneskehetens immaterielle kulturarv har en tid arbeidet med å forfatte et eget charter som bygger på nominasjonen.
Den. 5. september i år ble charteret vedtatt av styringsgruppen.
Charteret skal presenteres i Holbæk på konferansens andre dag men dere som mottar dette nyhetsbrevet får det her i engelsk og norsk utgave.
Nominasjonsteksten til UNESCO er et stort og detaljert dokument på 60 sider. Vi har derfor sett et behov for et enklere dokument som vi blant annet kan formidle til presse, politikere, organisasjoner og andre interesserte.
Andre kulturarv chartre
I vår sammenheng, på feltene kulturminner og kulturarv finner vi seks chartre som er viktige for utformingen av det moderne kulturminnevernet. Disse er:
- Athens Charter for the restoration of Historic monuments (1931)
- Venice Charter for the Conservation and Restoration of Monuments and Sites (1964)
- Florence Charter by ICOMOS is an addendum to the Venice Charter (1982)
- Riga Charter for the conservation, restoration, maintenance and use of historic railway equipment (Riga, 2000)
- European Charter for the Conservation and Restoration of Traditional Ships in Operation (2003). Vanligvis kalt “The Barcelona Charter.”
Av de ovennevnte chartre er «The Venice Charter» fra 1964 det mest kjente og kanskje viktigste. I dette charteret finner vi de grunnleggende prinsippene og rammeverkene internasjonalt for restaurering og bevaring av kulturminner som også er videreført av de fleste stater på nasjonalt nivå. Dette charteret er også referanseramme og angir de grunnleggende prinsippene for verdensarvlisten (World heritage list, UNESCO).
I arbeidet med utformingen klinkbåtcharteret har vi sett på Venezia- og Barcelonachartrene som forbilder.
På vårt felt, kystkultur og maritim kulturarv finner vi to chartre:
- Barcelona-charteret: «Europæisk charter for det kulturelle fartøjsbevaringsarbejde for sejlende skibe». Dette ble utformet og vedtatt av EMH – European Maritime Heritage ombord på Fregatten Jylland, Danmark i 2003. Barcelona-charteret har tatt med noen av de grunnleggende prinsippene fra Veneziacharteret.
- Københavncharteret, Skibsbevaringsfonden, vedtatt i 2017. Charter som bl.a. omhandler og angir kriterier, prinsipper og metoder for vurdering av bevaringsverdighet for skip og båter.
Felles charter for alle størrelser av flytende kulturminner?
I Den nordiske styringsgruppen diskuterte vi om vi skulle arbeide for at det burde foreligge et felles charter for alle størrelser av flytende kulturminner. For eksempel ved å søke å få inn et avsnitt om nordiske klinkbåttradisjoner/små og åpne båter i Barcelonacharteret. I styringsgruppen endte vi på en beslutning om at på atde forhold og problemstillinger som gjelder de større fartøyene er såpass forskjellige fra de klinkbygde båtene at et felles charter ikke vil fungere godt nok. Siden Barcelonacharteret ble vedtatt i 2003 har svært mye skjedd på kulturarvsfronten, blant annet tilblivelsen av UNESCOs konvensjon om den immaterielle kulturarven. Viktigste argument er at klinkbåtinskripsjonen først og fremst handler om det immaterielle – det levende.
Reflekterer og bygger på nominasjonsteksten
Klinkbåtcharteret reflekterer og representerer innholdet i det større nominasjonsdokumentet. Det kan også sees på som et overordnet strategisk dokument.
Når vi nå har fått et eget charter for vern av klinkbåttradisjoner betyr det at vi får tre nivåer av styringsdokumenter for vern av nordiske klinkbåttradisjoner:
- Nominasjonsdokumentet til UNESCO
- Det nordiske klinkbåtcharteret
- Verneplaner, nordisk og nasjonalt
» Læs mere om konferencen her...
På vegne af:
Han Herred Havbåde, Kystliv Holbæk, Forbundet Kysten NO, Vikingeskibsmuseet
Tore Friis, Forbundet KYSTEN
